Mulige versus fiktive verdener

-



I dagens innlegg vil jeg drøfte tanker rundt den sistnevnte uklarheten mellom betegnelsene ‘fiktiv’ (fictional) og ‘mulig’ (possible) verden og hva jeg mener når jeg bruker dem.

På engelsk snakker vi oftest om «the possible worlds theory» som innlemmer både det filosofiske grunnlaget tatt fra modal logikk og den mer litteraturvitenskapelig orienterte teorien om mulige verdener i fiksjon. Jeg bruker den mest konkrete betegnelsen «teorien om fiktive verdener» (fra «fictional worlds theory»)[1], for å utpeke koblingen til litterær fiksjon og også for at det finnes noen forskjeller i synspunktene. Mulige verdener er høyst filosofiske konstruksjoner som berører spørsmål om hvorvidt alternative eller kontrafaktiske historier har noen eksistensiell verdi. Den modale logikken ser på hypotetiske ytringer og deres sannhetsverdi, samt grubler over eksistensen av ikke-virkelige objekter. Også fiksjon inneholder spesielle ontologier – den huser entiteter som kun eksisterer i den fiktive verdenens ramme. Siden vi i dette tilfellet snakker om litterær fiksjon, er denne rammen av semiotisk art og dannet av teksten selv. Også i fiksjon undersøker vi enheter som ikke tilhører vår aktuelle verden (faktaverden), men fokuset ligger et annet sted – på teksttolkningen. Fiktive verdener danner spesifikke strukturer som kan hjelpe oss med tolkning av tekstens interne kontekst. Så, for å summere opp: Mens mulige verdener er spekulative modeller innenfor den modale logikken, er fiktive verdener semiotiske objekter skapt av og innenfor den fiktive teksten og kan bli aktivert av leseren.

Samtidig er det viktig å bli klar over at en fiktiv verden ikke automatisk betyr en fantastisk verden; fiksjonaliteten sier noe om eksistensbetingelser, ikke om grad av fantasipregede og urealistiske tegn. Det kan skjules flere (fiktive) verdener i bokas fiktive verden – og noen kan også skille mellom leserens og verkets fiktive verden. Men de fleste fiktive verdener er så vellykkede særlig på grunn av at de klarer å framstille noe veldig virkelighetsnært og skaper et sterkt realistisk inntrykk. Verdener hvor vår verdens regler ikke fungerer, skaper mange utfordringer og noen kan påstå at de er umulige eller at slike tekster ikke inneholder en fiktiv verden, men dette er et tema for større diskusjon (kommer senere). Man kan også merke seg uttrykket ‘aktuell verden’.  Det betegner vår virkelige (fakta)verden i teoriens vokabular.[2] Dette begrepet er tatt fra modal logikk og brukes ofte for å påpeke dikotomien mellom det som tilhører noen form for levd virkelighet og det som tilhører den fiktive eller imaginære dimensjonen.

Teorien om fiktive verdener er da bygget på en antakelse om at skjønnlitterære tekster konstituerer og konstruerer fiktive verdener. Denne antakelsen er først og fremst rettet mot narrative tekster, men denne rammen kan utvides utover dem. Tanken fra dette feltet har etter hvert spredt seg videre og smittet mange andre områder – fra narratologi til metaforteori, fra kognitiv litteraturvitenskap til interdisiplinære studier osv. Så hvorfor ikke la den smitte den norske litteraturvitenskapen også?


[1] Begrepet ble tatt i bruk av Bohumil Fořt i hans innføringsbok fra 2016. Se: Bohumil Fořt. An Introduction to Fictional Worlds Theory. Literary and Cultural Theory. Vol. volume 43, Frankfurt am Main: Peter Lang AG, 2016.

[2] Fra engelsk ‚actual world‘. Den beste oversettelser ville muligens være ‘faktiske verden’, men jeg har lagt merke til at det også brukes ‘aktuell verden’ i filosofiske oppgaver og tekster på norsk.


(Photo by Lysander Yuen on Unsplash)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Om bloggen generelt

-
Bilde
I denne bloggen har jeg lyst til å skrive litt mer om de tingene som opptar meg i avhandlingsprosjektet mitt, men som kanskje ikke er 100% relevante for selve avhandlingsteksten – eller kanskje er de det, hvem vet. Tilnærmingsmåten som jeg bruker, har for så vidt ikke vekket mye oppmerksomhet i den norske litteraturvitenskapen, så på denne måten vil jeg spre ordet videre og innføre noen av konseptene for det norske publikumet. I bloggens innlegg vil jeg drøfte temarelaterte artikler og bøker, introdusere teoretikere, forskere og deres synspunkter, presentere og granske ulike typer av fiktive verdener – alt fra romaner, dataspill til lyriske dikt, belyse spesifikke aspekter og begreper, og kanskje prøve meg til og med på noe nytt og uutforsket? Hva skjer når en mulig verden er umulig? Hva gjør leseren mens hun leser en spennende og fengende historie? Kan man skrive seg inn i noens fiktive univers? Og hvilken verden tilhører det lyriske jeget? Alt dette blir emner for denne bloggen – som
Les mer

Velkommen eller hvorfor skrive om fiktive verdener

-
Bilde
  For tre uker siden avsluttet Arteriet, et lite kunstnerdrevet galleri på Lumber i Kristiansand, en treukers visning av utstillingen «Strekkeren» av Maja Hagen Torjussen. Det var en ung sørlandsk forfatter som viste et slags visuelt supplement til sin forfattervirksomhet. Hennes prosjekt er omtalt som «et visuelt språk- og objektbasert dystopisk univers» på Arteriets nettside. Utstillingsteksten fortsetter følgende: «I utstillingen undersøker Torjussen hvordan å presentere et litterært univers ved hjelp av tekst og installasjoner i to utstillingsrom. Hvilke muligheter oppstår for fiksjonen under disse omstendighetene?» Torjussens utstilling, og også litterært arbeid, problematiserer tanken om språket som meningsbærende og kontrollerende. Gjennom ulike ordlek utfordrer hun vår forståelsesramme og språkets rolle. Vi kan stille oss spørsmål – hva om vi endrer de konvensjonelle betydningene? Hva om vi oppdager at de ikke er riktige? Intensjonen min er faktisk absolutt ikke å drøfte Torj
Les mer

Hva er greia med fiksjon?

-
Bilde
  Kanskje er det lurt å begynne hele den teoretiske diskusjonen med spørsmålet om fiksjon. [1] I doktorgradprosjektet mitt skriver jeg om en bestemt type fiksjon – litterær, tekstforankret fiksjon, og det er også den typen jeg vil drodle litt om i dette innlegget (senere kommer jeg til å snakke om fiksjoner som er mer visuelle enn tekstuelle, men det tar vi når det kommer). Så kan vi spørre – hva for noe er en fiktiv tekst? Og når er en tekst fiktiv? Hva er fiksjon i det hele tatt? Hvordan kan vi avgrense den? Så å si kan vi snakke om to modeller som definerer den fiktive eksistensen. Den første modellen virker dominerende, og den tar som gitt at man kan identifisere fiktive tegn gjennom språket og systematisering. Man snakker om en viss type lingvistiske indikatorer som gir oss tegn til at vi møter en fiktiv tekst. Det finnes flere trekk som brukes for å definere fiksjon og som kan variere i stor grad – noen sier at det er bruk av tredjepersons perspektiv (Käte Hamburger) eller beskr
Les mer