Velkommen eller hvorfor skrive om fiktive verdener
For tre uker siden avsluttet Arteriet, et lite kunstnerdrevet galleri på Lumber i Kristiansand, en treukers visning av utstillingen «Strekkeren» av Maja Hagen Torjussen. Det var en ung sørlandsk forfatter som viste et slags visuelt supplement til sin forfattervirksomhet. Hennes prosjekt er omtalt som «et visuelt språk- og objektbasert dystopisk univers» på Arteriets nettside. Utstillingsteksten fortsetter følgende: «I utstillingen undersøker Torjussen hvordan å presentere et litterært univers ved hjelp av tekst og installasjoner i to utstillingsrom. Hvilke muligheter oppstår for fiksjonen under disse omstendighetene?» Torjussens utstilling, og også litterært arbeid, problematiserer tanken om språket som meningsbærende og kontrollerende. Gjennom ulike ordlek utfordrer hun vår forståelsesramme og språkets rolle. Vi kan stille oss spørsmål – hva om vi endrer de konvensjonelle betydningene? Hva om vi oppdager at de ikke er riktige? Intensjonen min er faktisk absolutt ikke å drøfte Torj